En liten oppdatering

Da jeg hadde deppa fra meg angående quilteforsøket mitt, bestemte jeg meg for at jeg måtte produsere noe. Nytter ikke å deppe for lenge, ingenting blir bedre av det. Har hatt et mønster til veske til veslejenta liggende en stund, ja, til og med stoff hadde jeg liggende, tiltenkt til nettopp denne. Så satte jeg i gang da, og mens jeg holdt på å kutte til deler, fant jeg ut at siden det var nok stoff, så skulle jeg jammen sy en til bestevenninna hennes også. Veskene var lette å sy de, og vesla mi ble kjempeglad for veska. Hun gleder seg til å overrekke veska til venninna, håper hun blir like fornøyd.
Har bestemt meg for å snakke med hun som driver sybutikken i Porsgrunn, og høre om hun vet om noen som kunne ta et lite kurs meg meg på hvordan jeg skal bruke Little Grace. Bedre det enn å "knote" med det på egenhånd. Så i mellomtiden får jeg lage andre ting. Har planer om toalettmapper til guttene mine, samt en ruskepose jeg har materialpakke til, og sikkert mye mer. Har jo forresten noen UFOer liggende også. Lurer på om ikke tanten min venter på veggteppet jeg startet på for rundt et år siden. Hun sier det ikke haster, men det er jo lett å si det da, selv om hun kanskje ikke mener det. Har også et par løpere som det ikke er så innmari mye igjen å sy på før de er ferdig, så kanskje det er de jeg bør kaste meg over først.
Her er iallefall et bilde av katteveskene jeg har sydd:
image30

Ser forresten ut til at jeg bare kommer til å bruke denne bloggen allikevel, blir mye stress å skrive i begge to. Tiden strekker rett og slett ikke til. Husker for rundt ti år siden, da syns jeg at jeg rakk så mye mer enn det jeg gjør nå. Klart at alderen har mye å si, men jeg savner den tida, og jeg er jo faktisk ikke så gammel ennå da. Tror kanskje at endel hendelser de siste åra har mye å si også. De siste sju åra har vi mistet åtte av de nærmeste i familien, alle brått og uventet, og det er klart at sånne ting setter sine spor. Det tar tid å fordøye og godta at vi tydeligvis ikke skal få ha alle familiemedlemmene hos oss til de blir gamle. Men jeg har iallefall lært meg til å sette pris på, og vise de rundt meg at jeg bryr meg om de. Det er viktig, for man vet neimen ikke hvor lenge man har hverandre. Ble kanskje litt dyp nå, men det hender det gjør godt å få det ut på en eller annen måte. Nettopp nå ble det her i bloggen min.

2 kommentarer

Tonje

15.aug.2007 kl.16:00

Så fine vesker du har laget!
Tenker de to jentene kommer til å være søte og stolte når de går på tur sammen med like vesker :)

lene

21.okt.2007 kl.01:25

så nydelige vesker, heldig sneller som kan gå tur med så flotte vesker ja.
ønsker deg en kreativ og herlig helg...

Skriv en ny kommentar

Mormor 39

Mormor 39

40, Nome

Jente, 39 år, gift og har fem barn i alderen 7-17år. Til sommeren kommer vårt første barnebarn. Har også en Finsk Lapphund!

Kategorier

Arkiv

hits